Profiltekst her!



Arkiv




Kategorier


Siste innlegg

Annonser








søtt humør

Sånne småting: Jeg er i det søte humøret mitt, som kjæresten sier. Der jeg er litt slem egentlig, men hopper rundt på tå og later som om jeg er søt. For sannheten er, at jeg som alle andre jenter kan være skikkelig hurpe egentlig. Pent sagt så liker jeg faktisk å være litt "bitch" mot folk når de ikke forstår at jeg er det. Så man tenke hva man vil om det, men jeg mener at alle kan være litt sånn innimellom. 

Noe annet som irriterer meg utennom at det har vært ofte razzia hos naboen i det siste er at facebook NEKTER å laste opp bildene mine. Er det noen som vet hvordan jeg skal løse dette? Jeg irriterer meg så sjuuukt over det nå. Jeg blir nesten gal, har prøvd å laste opp siden rundt 12 i dag, og nå er klokka 22.20 og det har fortsatt ikke funka. Hvorfor kan aldri ting fungere som de skal? Herregud.. 

Tenke, tenke tenke: 
ettersom jeg ser at det er mye dritt hos naboen nå så lurer jeg på .. hva får folk til å selge dop? Greit at man røyker, drikker osv. fordi det går somregel bare utover degselv. Men hvorfor SELGE dop? Du ødelegger så mange mennesker sitt liv, folk blir prostituerte, lever på gata, må stjele osv for å overleve fordi de har fått livet ødelagt av dop. Så.. skjønner ikke at mennesker kan se på det som en god idee i det heletatt.



 



0 Kommentarer






hva som skjer fortiden

Vel, i helga var jeg på den fillipinske greia som sagt. Tenkte jeg skulle legge ut bildene fra den da. 




Skulle egentlig på fest i dag, men ble til at jeg må passe lillesøstra til typen, med typen også. Det blir fint det altså. Heldigvis blir det masse fyll framover, så jeg får tatt det igjen, så har vi planlagt den 17 til punkt og prikke. Nå gleder jeg meg bare til typen kommer hjem så jeg skal slippe å ligge her alene, og heller kan jeg få lagd middag med han så kan jeg lene meg tilbake og slappe av. Hvordan skal dere feire natt til 1? 




0 Kommentarer






18 roses

Var i en fillipinsk 18årsdag i går, sånn på fillipinsk tradisjonsvis greie. Ja, det var ihvertfall dritkult. Rakk nesten ikke ta bilder, så har ikke noe som er vits å vise dere egentlig, kan bare si at det ble endel å drikke på oss alle, og takk til mamma som orka å komme helt til Sørum for å hente André, Eirik og meg. 

I dag er jeg i skikkelig dårlig form mildt sagt, og er kjempeslapp. André dro for en time siden for å trene, herregud at han gidder det nå. Men jeg syns at alle burde være åpen for sånne opplevelser, det var utrolig gøy. Vi dansa sykt mye, drakk endel, hadde dj, høy musikk, masse folk og det tok av mot kvelden. Det eneste som var trist var det at det var yngere folk der og jeg følte meg som verdens verste forbilde der jeg sto. Heldigvis dro jeg og jentene masse folk opp på dansegulvet, foreldre, besteforeldre og alt. Vi måtte jo dra den helt ut mens vi kunne. Nestehelg blir en slapp helg for å si det sånn, og heldigvis har jeg bare 2 dager skole den uka her, for da har jeg tid til å gjøre masse morro. På tirsdag skal jeg se Iron man 3 med andrè, så skal vi ut å spise. Gleder meg til det da! 






0 Kommentarer






for tynn?

For tynn, for feit, for store hofter, for liten rumpe, puppene dine er ikke bra nok, magen din er ikke flat nok. Nå må folk slutte. 

Jeg vet jeg er tynn, jeg kan si det med engang. Jeg vet jeg er UTROLIG tynn. Jeg ser kanskje ikke ut som om jeg spiser i dine øyne, men det får være ditt problem. Jeg trener ikke, jeg spiser drittmat, jeg spiser det jeg skal ha i meg i løpet av en dag. Kanskje jeg skipper frokost, men jeg spiser for 4 mens jeg er på skolen. Så skal du si til meg at jeg må legge på meg? Det går ikke. Jeg kan ikke legge på meg. Skal du spørre meg om jeg har hatt en spiseforstyrrelse? Er du klar over hva det gjør med selvtilliten til et menneske? 

Om du spørr meg om det, kommer jeg til å gå å se meg i speilet hver dag de nærmeste dagene med tårer i øynene og se på meg selv som et beinrangel, men sier du ikke noe så tar jeg kroppen min for det den er, jeg lever med den og tenker at så lenge jeg ikke er syk så går det bra. Jeg elsker kroppen min, ikke fordi jeg er tynn, men fordi jeg har lært meg selv å like den. Jeg blir kvalm av dere som sitter å sier at det å ikke være tynt er stygt. Jaha, skal jeg sitte å si at noen kilo ekstra er stygt? Jeg kan rett og slett ikke noe for det at jeg er tynn, jeg har høy forbrenning. Dere kan se på meg som usakelig som skriver dette, men jeg er veldig lei av all denne kroppsfiksjonen. 

Folk ser ut som de gjør, tynne, feite eller midt i mellom. La dem se ut som de vil, snakk heller om at man skal bli glad i den man er. Nyte den man er. 






0 Kommentarer






kokkelinja begynner å smitte over på meg

Ja, merker det mer og mer. Kokk og servitør linja den har vel gjort meg mer kresen, og mer imot ferdigmat. Jeg ser ikke poenget med å spise ferdigmat mer, jeg syns det å lage pizza fra bunnen, jeg elsker å lage alt muligrart fra bunnen av når jeg først skal lage middag selv. I dag har jeg lagd brokkoli og pasta grateng til mamma og meg. Jeg og mamma spiser ofte alene, siden pappa jobber mye og storesøster studerer eller er ute å flyr. Så da er det meg og mamma, eller meg, andrè og mamma. 

MEN skal si gratengen min ble helt perfekt i dag, takketvære timing og sulten mage. 












0 Kommentarer






svar på spørsmål om Kamilla

Etter alle forumspring spørsmålene og innboksmeldingene jeg fikk ang, at jeg er for ung til å ha en egen hund, og hvordan jeg klarer det osv. Så tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om hvordan det fungerer. 

1. Hvor gammel er Kamilla, hvor lenge har jeg hatt henne og hvorfor skaffa du deg henne i førsteomgang? 
- Kamilla er 4 år gammel, jeg har hatt henne i 3 år..Jeg gikk igjennom en veldig turbulent periode, og trengte noe å fokusere på. Jeg valgte kanskje å skaffe meg Kamilla på helt feil grunnlag, men jeg angrer ikke og det har gått veldig fint. 

2. Du er altfor mye ute til å kunne ta vare på en hund, hva gjør du feks. med hunden når du reiser bort med typen i helger osv?!
- Joda. Jeg er kanskje ikke så altformye ute.. jeg er ikke ute med mindre jeg vet og har fått avtalt med mamma at hun kan passe Kamilla. Jeg kan ikke bare fly hvorsom helst, fordi jeg har et annet levende vesen jeg må ta vare på. Jeg har ikke noe problem med å la mamma passe hunden min, fordi mamma har nok peiling på hunder. Hun har lært meg alt jeg kan, og er et hundemenneske rett igjennom. Jeg er ikke ofte borte med typen i helger, fordi jeg har Kamilla og passe på. Jeg kan somregel ikke sove borte mer enn en dag om gangen fordi kamilla takler det dårlig. 

3. Hvordan merke på hundefôr bruker du? 
- Labb, labb er vel det jeg liker best.. Skulle ønske kamilla ble årets labb-hund. 

4. Hva syns kjæresten din om hunden? Hvordan klarte du å tilpasse han inn i livet hennes? 
- Hunden min er en menneske elsker, hun er så glad i mennesker at det å la dem møtes var jo ikke noe problem. Siden Andrè er her ofte har han blitt en slags "stefar" han mater henne, dusjer henne, går tur med henne, osv. Han hjelper masse til, stiller alltid opp som hundevakt om jeg trenger han. Kamilla virker nesten som hun liker han bedre enn meg innimellom, men det er fordi hun ser meg hver eneste dag. 

5. Hvorfor Kamilla? 
- Det vet jeg ikke, hun hadde ikke noe bilde på annonsen .. det ble bare sånn. Hun er perfekt i mine øyne, og jeg skøyt i blinde, og hadde flaks. 

6. Er det noe ulemper med henne? 
- JA! Hun er egentlig for glad.. haha er litt flaut når hun hopper opp på fremmede, bjeffer masse og nesten skriker. Hun bjeffer nesten heletiden til vanlig. Jeg fikk jo Kamilla  når hun var 1 år, og før det hadde hun fått lov å gjøre som hun ville. Rett og slett en rampehund uten like. Hun skjeler også, og er veldig dårlig på å bremse. 

7. Hva er det beste du vet med Kamilla? 
- Jeg er jo veldig glad for at hun er glad i alle, og det er jo bra. Så liker jeg at hun prater litt, om jeg sier: er du fin? så får jeg litt sånn kosebrumming til svar. Hun er en liten prate hund, så er hun veldig leken og kosete. Hun er full av sjarm, og elsker å være et midtpunkt. 



 


 



0 Kommentarer






VERDENEN MIN HAR GÅTT UNDER

Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg! Viasat4 og Tv2 Zebra er borte fra tven min. HERREGUD! Ja, det virker kanskje ikke som en bigdeal, men det og tvnorge er faktisk det eneste jeg ser på. Viasat er de eneste som sender Simpsons, og hvis dere har lest bloggen min tidligere så burde dere vite at jeg er sinnsykt glad i Simpsons, og vil egentlig ikke se på spesielt annet. Jeg kan se på paradisehotell (bare fordi det er så dårlig at det er underholdene) typisk deg, klaus på kanten, fengsel i utlandet, i survived, osv. MEN ingenting slår simpsons, og nå finner jeg ikke den kanalen som sender det på tven min! Det er helt utrolig! Jeg klarer ikke forstå hva som har skjedd.. den og tv2 zebra, da får jeg ikke sett på criminal minds?! Eller er det noen som vet om de nye episodene går på på tv2? HAha. Føler meg litt idiot som sitter å klager over dette, men hverdags problemer sant? 

Jeg har ørten tusen hverdagsproblemer føler jeg, eller lettere sagt .. luksusproblemer. Jeg har ikke mye å klage over om jeg gidder å se hele bildet, men jeg klager over ting i øyeblikket jeg tenker på det. Sånn er det vell mange som er? 

 



0 Kommentarer






VERDENEN MIN HAR GÅTT UNDER

Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg! Viasat4 og Tv2 Zebra er borte fra tven min. HERREGUD! Ja, det virker kanskje ikke som en bigdeal, men det og tvnorge er faktisk det eneste jeg ser på. Viasat er de eneste som sender Simpsons, og hvis dere har lest bloggen min tidligere så burde dere vite at jeg er sinnsykt glad i Simpsons, og vil egentlig ikke se på spesielt annet. Jeg kan se på paradisehotell (bare fordi det er så dårlig at det er underholdene) typisk deg, klaus på kanten, fengsel i utlandet, i survived, osv. MEN ingenting slår simpsons, og nå finner jeg ikke den kanalen som sender det på tven min! Det er helt utrolig! Jeg klarer ikke forstå hva som har skjedd.. den og tv2 zebra, da får jeg ikke sett på criminal minds?! Eller er det noen som vet om de nye episodene går på på tv2? HAha. Føler meg litt idiot som sitter å klager over dette, men hverdags problemer sant? 

Jeg har ørten tusen hverdagsproblemer føler jeg, eller lettere sagt .. luksusproblemer. Jeg har ikke mye å klage over om jeg gidder å se hele bildet, men jeg klager over ting i øyeblikket jeg tenker på det. Sånn er det vell mange som er? 






0 Kommentarer






øyeblikk

Typen spurte om jeg ville være med til roma i høstferien, for noen øyeblikk. Hadde ikke rukket å komme meg godt på jorda etter Paris før han spurte, og det var fint. Jeg ligger bare å venter på at han skal ringe, ettersom United vant vet jeg han er i veldig godt humør. 

I morgen skal jeg til han, så han henter meg i Lillestrøm etter skolen, blir godt det. Så utrolig også. Det har vært en tøff skoledag, etter en uke med nesten ferie så har jo det å starte på skolen igjen vært tøft. Dessuten så sov jeg for første gang alene på over en uke natt til mandag, og jeg fikk faen ikke sove. Som dere sikkert vet sover jeg med Andrè hver eneste helg, og jeg sover hos han noenganger i ukedagene, og hvertfall når jeg har fri og han ikke har det. Elsker å våkne til at han gir meg et nuss i panna før han reiser. 

Vell, etter han ringer så tar jeg kvelden, så skal jeg opp på skolen i morgen også. Ha en god natt, hører torden ute.. det er skummelt. 






0 Kommentarer






Treningen

Har vært slapp på å trene, men i går trente jeg mage veldig lenge på kvelden, er misfornøyd med magen fortiden og hadde nesten starta på en ny "sulteperiode" som jeg kaller det, de periodene jeg spiser veldig lite fordi jeg syns at jeg legger på meg, og blir sint på meg selv.

Heldigvis klarte typen og snakke meg ut av det, og fikk heller overtalt meg til å spise proteiner og trene endel. Så i dag trente jeg beina, armer og rygg. Jeg tøyde ut etterpå. Var deilig å sette seg på sykkelen og få kjørt beina litt, vekter er ikke ille å løfte de heller. Trist å ikke klare det jeg klarte før mer.. Men øvelse og gjentagelser skal nok få meg dit. NEVER GIVE UP!



0 Kommentarer






paris 2013

Ja, jeg ligger her i senga, og har en nokså dårlig dag kan jeg vel si rett ut. Her ligger jeg å lurer sterkt på hva og hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg hører på Smiling av Harry Gregson Williams gang på gang. 

Tenkte jeg skulle legge ut en hau bilder til dere, er ikke så mye å fortelle om hva vi gjorde i frankrike, er så mye lettere å vise, dessuten er jeg i lite humør til å skrive og forklare. 


( rommet til bettina, camilla og meg) 




















0 Kommentarer






Hjemme igjen

Kom hjem fra Paris i går, etter det har alt vært hektisk. Kaos. Panisk. Jaja, men Paris var over alle forventninger, bodde på hauteville opera, ganske nære alt egentlig. Tenkte jeg skulle skrive masse om hva vi gjorde og hvordan det var i morgen, i går og i dag har jeg nemlig tilbrakt med min kjære, noe jeg vil nyte litt til. Var en helt utrolig følelse å løpe ut av flyet, hente kofferten min og rett inn i armene hans der han sto og ventet på meg i over 40 min (takk til forsinket fly) men nå tar jeg kvelden, så skriver jeg mer i morgen. KAN IKKE TRO JEG ER HJEMME!



0 Kommentarer






selvironi

En av de tingene jeg har mest av, er vel selvironi, det er noejeg alltid har hatt. Det er min måte å snu negativt til positivt. Litt sånn ååå, føler meg så stygg i dag, får mobbe meg selv litt. Jeg blir ikke lei meg av selvironi, jeg mener at det er viktig å ha. En av grunnene til at jeg har klart meg så bra, er vel selvironi. Kunsten i å kunne hakke på dine egne feil før andre gjør det har vell gjort så jeg takler ting bedre. For jeg bryr meg jo ikke om noen peker ut feilene mine om jeg allerede har gjort narr av dem selv? 

Du vet hvis folk prøver å dytte deg ned, så får de jo på en måte ikke gjort det hvis du kommer dem i forskjøpet, og du vet selv hva du tåler og hvor langt du kan gå med deg selv. Snu det negative til noe positivt. 

Twitter er mitt sted å gjøre dette, le av meg selv, gjøre mine negative dager til noe jeg selv kan sitte å se tilbake å le av. Også har jeg en kjæreste som elsker å mobbe meg, men ikke på en dårlig måte. Han drar den aldri for langt, han drar den dit jeg selv har dratt den. Så jeg mener det, det er vitkig å ha selvironi folkens, om noen ler av dere, le med dem. 

Jeg personlig tar meg ikke nær av mye, jeg gjorde. Jeg kunne gå på do å gråte av en liten kommentar, og det kan jeg den dag i dag også hvis jeg har en vanskelig dag. De har jeg ikke så ofte mer, men inblandt. Fra å gå fra sånne dager hver dag, til nesten aldri er så utrolig bra. 

Så bruk selvironi folkens, det er nok det beste rådet jeg har. 



1 Kommentarer






kaos

Ligger å tenker på det at nå er det ikke lenge til Andrè reiser i militæret. Og for meg er litt skummelt og tenke på at jeg ikke lenger skal få krype intil han om natta når jeg føler for det. Jeg er sikker på at i starten vil jeg nok være ganske lei meg, og savne han mye. Etter hvert blir det nok lettere. Jeg er jo redd, redd for å vite at det kommer dager uten han, siden han har vært en så stor støtte så lenge. 

Uansett, det er kaos i pakkeverden. Hva i helvete skal jeg ha med til Paris, noen råd anyone? Haha. Jeg har pakket litt, men står fast. Har jo hele morgendagen på meg, i dag kan jeg ikke, for jeg er selvfølgelig ikke hjemme når jeg burde. I morgen blir det litt stress også, siden jeg og kjæresten skal passe tre hunder, så kommer Bettina på kvelden for å sove hos meg. Det blir koselig. Vurderer å se hannibal i morgen, altså nattsvermeren. Burde jeg? På forhånd vit at jeg er panisk redd for kannibaler av alle ting!










0 Kommentarer






Null skole

Ligger dypt i senga, og har fri i dag. Venter på at André skal komme hjem fra skolen. Syntes så synd på han da jeg hørte vekkeklokka hans gikk i morges, men tror han forsov seg.. For det tok en evighet før han kom seg på badet.

To dager til Paris! Gleder meg massivt mye. Så skal vi se hva jeg sier når jeg kommer hjem :)



1 Kommentarer






Seint?

Jeg syns det begynner å bli seint på meg fortiden, er litt vanesak. Vanen det siste året er å få nattamelding av typen rundt 22:30 etter det sovner jeg. Nå får jeg denne meldinga rundt halv tolv - tolv.. Hater Norge for å få folk interessert i fotball. Men om han vil sitte oppe å se fotball så får lov til det.

Er bare 4 dager til jeg reiser til Paris! Æææ, gleder meg så sykt mye. Paris med alle de gode menneskene jeg er glad i! I morgen skal jeg og André ha kjærestedag og passe hunder. På kvelden reiser vi til han, så sover vi der. På fredag har jeg fri, så håper han ikke vekker meg når han reiser på skolen. Så har vi fått datoen han skal i militæret.. 22 juli. Kommer til å savne han så sinnsykt mye :(

Så tenkte jeg å ha en spørdmålsrunde. Så still spørsmål, så lager jeg en video med svar. Hehe. :)



1 Kommentarer






takk

Jeg sitter å tenker tilbake på hvor jeg var for et år siden i dag, jeg har bladd igjennom gamle dagbøker og lest hvordan jeg var, hvordan ting var og føltes. Akkurat sånn ting er nå kunne jeg ikke tenkt meg å ha det sånn, jeg kan ikke forstå hvordan jeg kan ha bært på den tyngden jeg bar på. Jeg føler jeg bar på. Jeg skriver ikke det innlegget for å sitte å synes synd på meg selv, men heller for å vise meg selv hvor bra jeg har det med meg selv nå. 

Før så var jeg vel egentlig utrolig depressiv, sier ikke at jeg hadde depresjoner, fordi selvom jeg flere ganger fikk beskjed om det ville ikke jeg gi meg en diagnose, fordi jeg følte det var hardere å jobbe mot. Jeg ville heller tenke selv, prøve å unngå slike situasjoner som diagnoser, lege eller psykologbesøk. Legen min sa engang til meg at om jeg følte meg veldig ille over flere uker framover, så anbefalte han meg å gå på antidepressive, jeg takket nei. Jeg ville heller ikke ta piller mot det å ikke føle seg bra, fordi jeg ville ikke føle meg glad på en kunstig måte. 

Innerst inne har jeg vel alltid visst at det kommer en tid der hvor jeg kommer til å se på ting på en annen måte, jeg trengte bare litt hjelp. Hjelp jeg nektet å ta imot. Jeg valgte heller å såre og drite i de som brydde seg, og gjorde mye dumt. Jeg hadde vel et litte opprør mot meg selv. Hvordan kunne jeg tenke så mye stygt om meg selv? Hvordan kunne jeg fortelle megselv gang på gang at jeg var for dårlig? Alle velger sin egen vei å gå, jeg følte jeg gikk den eneste veien jeg var kjent på. Den eneste veien jeg kunne. Jeg gikk til de jeg følte meg trygg hos, og de jeg følte forsto. Nå kan jeg se tilbake på det som en lærepenge, for de fleste av de har ikke snakket med meg på over 1 år den dag i dag. Så noenganger spørr jeg meg selv om jeg betyr så lite for dem, men det er ikke noe jeg burde ofre en tanke, kunn fordi de menneskene jeg har rundt meg nå er mennesker som har støttet og prøvd alt for å få meg dit jeg er i dag. 



Jeg er heldig, for jeg har mennesker jeg kan le med, mennesker som holder meg i hånda når jeg møter motstand. Som jeg selv har sagt endel ganger til mennesker som sier de føler de sliter  "Det er i motbakke det går oppover". Jeg kan sitte å se tilbake på bilder og minner jeg har fra den tiden selv, og jeg blir ikke lei meg mer, jeg blir glad jeg var der og lærte av mine egne feil.  

Jeg kan si positive ting om meg selv, jeg våkner ikke opp å ser meg i speilet og tenker at jeg ikke er verdt en dritt. For det er jeg. Jeg har en fantastisk familie, utrolig venner og for å ikke glemme en kjæreste som gjør det han kan for å holde meg fornøyd. Jeg er lei av å si jeg ikke orker ting mer, jeg er lei av å være flau over fravær og dårlige karakterer. Jeg er lei av å være sint på meg selv for å være den jeg er. Jeg unner ingen den følsen. Jeg vet det ikke er lett. 

Det jeg skal avslutte med er egentlig å takke alle de menneskene som var der heletiden. Takke foreldrene mine for at de selv etter mye motgang, at de ikke ga meg opp. Jeg vet jeg skapte mer problemer enn noen burde. Jeg vil si takk til vennene mine, som ikke snudde ryggen til meg selv hvor negativ, sliten, frekk og uansett hva jeg gjorde, så ble dere hos meg. Jeg vil takke kjæresten min for å komme inn i livet mitt for å vise meg at jeg sakte men sikkert gjorde framskritt. Han som fikk meg til å satse på skolen, satse på en framtid jeg bare drømte om, og som virker utrolig nærme nå, og jeg vil takke han for å øke selvtilliten min og forandre måten jeg ser på meg selv. Jeg vil si takk til alle som ser meg for den jeg er, og ikke den jeg tvang meg selv til å være fordi jeg rett og slett mislikte meg selv så sterkt som jeg gjorde. 

TAKK






6 Kommentarer






helgens innkjøp!

Jeg har ikke tid til å vise dere alt, men jeg har tid til å vise dere hva jeg er mest fornøyd med. Haha, som dere vet så skal jeg til Paris på søndag, og da skal jeg på noe som heter Paradis Latin  som er nesten det samme som Moulin Rouge. Helt sykt hvor mye jeg gleder meg, til dette måtte jeg selvfølgelig ha en kjole.. og hva er ikke en bedre unnskyldning til å kjøpe nye sko, som en ny kjole som ikke passer til noen sko du har? HAha. 

K
Kjærlighet vet første øyeblikk. Jeg elsker den ufattelig mye. Skal nok få vist dere den i helhet etter jeg har vært nedover. Men har ikke tid til det nå. Hahah. 



Så de søte skoene jeg kjøpte til! Jeg måtte kjappe meg å kjøpe sko, da jeg fant disse på h&m , haha. 

Jeg måtte kjøpe en veske også, som passet til den nye jakka mi som jeg kan vise dere senere!

Har ikke tid til å vise dere alt jeg har kjøpt som sagt, men hva syns dere? 

 



1 Kommentarer






HJERTELØST!

Ja, for meg er det hjerteløst. Det å gå å kjøpte seg en pelskåpe for meg helt forferdelig. Jeg har aldri i hele mitt liv kjøpt noe laget av ekte pels, eller med ekte pels på. Moren min, faren min, eller noen i familien min kjøper ikke ting til meg av pels, heller ikke til seg selv. Fake pels, yes! Ekte, ikke faen. 



Så ja, du som lager pelskåper, du som dreper dyr for å lage klær, du ja. Når mistet du medfølsen din? Når ble du så kald og hjerteløs? Hva fikk deg til å ta livet av noe så uskyldig og forsvarsløst første gang? Beit ikke samvittigheten fast i deg? Var du ikke lei deg etterpå, eller fikk vondt inne i deg? Hva fikk deg til å gjøre det igjen? Var det pengene? Klærene? Eller rett og slett å ha makt over nå så lite og uskyldig? 

Jeg vet ikke hva som går igjennom hodet til et menneske når dette skjer. Jeg har ikke en villeste ide, og jeg kunne ikke tenke meg det heller. Selv har jeg to hunder, eller mamma har èn og jeg har èn. Kamilla heter pelsballen min, og ja hun er en pelsball. Hun har den fineste pelsen jeg har sett, og den er svart, god, og helt fantastisk varm. Ville du sett på den som noe du kunne lagd klær av? Ikke jeg. Jeg kunne aldri tenke meg å lage en kåpe ut av hunden min, og hvis ikke du kunne det heller.. så hvorfor har du på deg en kåpe da? Hvorfor lot du noen andre ta livet av et dyr, for så å bruke dyret som "mote" etterpå? Jeg kunne spyttet på mennesker som går i ekte pels. Jeg ser på det som hjerteløst. Det er umenneskelig. 

Kan du ikke gå i din egen hud i steden?! Dette er et spørsmål jeg stiller meg selv ofte. Hvorfor ikke en olajakke, eller noe slikt? Hvorfor akkurat pels? Hva gjorde at pels ble så godt likt?! 

Hvis du kjøper pels, så kjøper du lidelse! sier dyreverner Siri Martinsen.

Siri Martinsen er en kvinne jeg ser opp til, hun jobber mye imot pelsindustrien. 

- Kritikere mener at dyrevernere bryr seg mer om dyr enn mennesker?

- Det er en drøy påstand. Hvis du ikke bryr deg om dyr, hvordan kan du da bry deg om dine medmennesker, parerer Martinsen.

Så still deg selv det spørsmålet. Når du ser noe med pels i en butikk, tenk på det stakkars dyret det var. Tenk på den ulven som kanskje hadde en liten unge som gikk å lette etter mammaen sin i skogen mens noen hadde fanget henne. Mens hun lå på en benk der hun kanskje ble skalpert levende, og lide mer enn du kunne tenke deg, så gikk denne ungen hennes rundt, utsatt for mange farer, alene, redd, suten. Når moren til slutt døde av smertene, tok det ikke mange timene før babyen hennes døde heller. Denne lille ungen hennes døde kanskje av sult, frykt eller rett og slett kulde. Kanskje den ble tatt av et annet dyr. La tankene gå noen ganger igjennom hodet ditt, er denne pelskåpen verdt det da? Er det bra nok for deg? NEI, dyret som henger der på veggen er for verdifult for meg. Jeg kunne ikke tatt det på meg, fordi dette dyret fortjener ikke å bli framstilt på denne måten. Dyret skulle fått levd sin egen gang. Om kanskje alle til slutt kan tenke sånn, så minsker salget av pels, og da minsker drap av uskyldige dyr. 

Har du medfølelse? Bryr du deg? Eller .. er du hjerteløs? 

 

 



0 Kommentarer






må få gjort..

.. må få levert engleskoppgaven min innen onsdag. ÆSJ!

.. må få pakket ferdig.

.. må få vasket klær innen torsdag.

.. må få kjøpt nye nylonstrømper.

.. må få kjøpt negllim.

.. må få tatt bilder av de ny klærene for å vise dere.

.. må få kjøpt inn mat, spesielt innen typen kommer på torsdsg.

.. må få parret opp sokker.

.. må få støvsugd og ryddet før jeg reiser.

.. må få reist til Sverige en tur på fredag.

Det er så hektisk å reise til frankrike, fordi jeg er en person som må begynne å pakke minst en uke i forveien.. men har så mye å gjøre. Jeg kjenner jeg er utslitt, og øynene mine er røde heletiden av utmattelse som om jeg har gråti i mange timer :( MEN den turen her er absolutt verdt det! Jeg gleder meg til absolutt alt utennom å måtte si farvel til Andrè på flyplassen, og ta fly. Jeg begynner alltid å gråte på fly, syns det er helt forferdelig. Æsj, dette lir fælt, men verdt det!






0 Kommentarer






to dagers slit

I går hadde vi italiensk aften, og jeg var på "skolen" fra 08:45, til 22:30 og var hjemme 23.. jeg var i seng rundt halv ett. Når du kommer hjem fra sånt har du energikick til tusen. Jeg hadde et bord på tretten personer, og lærte opp en annen litt fra og til samtidig. Så det var myre stress, men koselig da. Må jo tjene inn penger, det er trossalt bare 9 dager til jeg reiser til Paris. Flyet går 11:05 på søndag nesteuke .. CANT WAIT! Herregud. 
 

I dag har Eirik, Sara, Trym og jeg rydder og vasket lageret til landslaget for kokker, her i norge. De trener nemlig der jeg går på skole, og har et lager der. Vi fikk lov å forsyne oss av dems fryser i går, imot at vi vasket den i dag. Så da gjorde vi det.. det tok over 2 timer og det var alt bortsett fra gøy. Helt forferdelig. Blææ. Men uansett så var det verdt de varene vi sparte penger på. Jo mer penger vi sparer, jo mer har vi og kaste bort i Paris for å si det sånn. 








1 Kommentarer






uutholdelig

Det startet på ungdomsskolen, jeg sluttet å bry meg, jeg byttet ut alle vennene mine, skulket, var bare frekk og irritert på alle som prøvde å hjelpe eller fortelle meg hva jeg skulle gjøre. Utrolig at jeg i det heletatt gikk ut av ungdomsskolen med karakterer mener nå jeg, og hadde jeg vært læreren min hadde jeg ant. klappa til meg. Jeg var jo så håpløs, og frekk. Jeg husker så mye jeg har sagt og gjort mot lærerene mine. De viste hvor de fant meg, på røykehjørnet bak hallen. Der sto jeg med alle vennene mine, de vennene jeg har null kontakt med i dag. Jeg snakker med en av de, men hun er og blir min beste venn. Snakker jo selvfølgelig med noen av dem med jevne mellomrom, med det er ingen av de jeg møter uten om min kjære Stine. 

På vgs, var jeg like ille første året. Jeg hadde ikke peiling på hvor jeg ville i livet, og heller ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Det endte med at jeg flyttet til Jessheim en periode, men flyttet etterhvert hjem til Mamma og Pappa igjen. Jeg trives godt hjemme, jeg liker at de setter krav til meg. Så begynte jeg på skolen igjen etter sommeren, etter en hel sommer med Andrè. Andrè har alltdi vært streng på at jeg skal gjøre det jeg er pliktig til, møte opp på skolen og bli noe jeg å. Han ringte meg somregel hvert friminutt de første skoledagene mine for å gi meg en liten peptalk på hvorfor jeg ikke burde skulke og hva jeg kan bli om jeg prøver. De lød somregel sånn: du er smartere og har så mye potensiale jentami, om du bare vil og gidder. Vis meg hva du kan nå! Dette er setningen jeg hadde hørt for mye, men fra han var den vell annerledes, for jeg har ikke skulket siden, og jeg har oppnådd så mye, jeg har fått lærlingsplass på et av oslo sine beste steder ant. Og jeg har så lite fravær og har ikke blitt nedsatt i enten orden eller oppførsel, noe jeg ikke har blitt hvert år siden jeg begynte på ungdomsskolen. Jeg gruer meg likevel like mye hver gang de sender ut midtterminskarakterer. Jeg går og venter på dem i posten hver eneste dag! De har blitt sendt ut i dag, og for meg er det så ille .. jeg er like redd for dem enda. Jeg vet de er greie, men de skremmer meg så mye faktisk. Jeg har nesten angst for å se på karakterene mine. Jeg hater det. 

Men jeg kan si at jeg er stolt av meg selv! Og til dere som skulker skolen nå, og gir faen .. dere aner ikke hvor dumt det er. Dere har sikkert hørt det tusen ganger, men jeg har måtte jobbe dobbelt så hardt som de andre jeg går med for å få greie karakterer, fordi jeg har mista så mye på skolen. Når jeg søkte lærlingsplass og måtte legge fram gamle attester med fraværet mitt på var jeg direkte flau og irritert på meg selv. Vil dere noe i livet, må dere jobbe for det. Jeg måtte jobbe for å få den drømmen av en kjæreste jeg har i dag, og det måtte han å! Jeg måtte jobbe til jeg nesten traff veggen for å få en lærlingsplass, og jeg har jobbet kveld på kveld på kveld sammen linja mi, på 30 stykker, for at vi alle skal få råd til å resie til Paris sammen nå den 14. April. Så hardt arbeid lønner seg.. Husk det. 






0 Kommentarer






summer feeling

Sommeren begynner å titte fram, og jeg savner den så masse, selvom jeg gruer meg til den. Jeg kan ikke vente med litt sol og sommer, litt farge på kroppen også! Tenkte jeg skulle legge ut mine top 10 sommersanger. Hører på dem nå, for å få litt sommerfølse mens jeg leser meg opp om noen viner. Hihi. Så ligger Kamilla godt inne i senga og sover vedsidenav meg. 



TOPP 10 SOMMERSANGER GJENNOM DE SISTE ÅRENE: 



 

 

 

 

 

 

 



4 Kommentarer






italiensk aften

I morgen har vi Italiensk Aften, fra fire til seeeint. Det blir kjempebra! Vi har jobbet i hele dag for å gjøre klart alt. Så vi har pusset glass, bestikk, rullet og strøket duker. Jeg personlig har funnet fram servietter, lys og dryttet lys. Dryppe lys tar en evighet! Du må tenne på lys og stå med flakser og la lysene dryppe ned på flaskene. Og de må dryppes riktig. 

HELT UT AV DET BLÅ møtte jeg faktisk en fyr som har vokst opp i nabohuset mitt der jeg vokste opp som liten. Han var rundt 17 år når jeg flyttet derfra, og har ikke sett meg siden. Han husket meg ikke, og jeg husket ikke han før vi begynte å snakke om hvor vi kom fra. Da forsto han hvem jeg var. Jeg flyttet jo derfra som 10 åring. Han forsto virkelig ikke at det var meg, jeg var jo blitt så stor. Dessuten fant jeg ut av han faktisk er lærer på vidregående skolen jeg går på, og oppholder seg noen ganger bortenfor meg. Hahha, så bor faktisk farfaren hans i huset ovenfor meg nå! Komisk hvordan sånt skjer. 










0 Kommentarer






alone

Første gang på over en uke jeg skal sove alene. Jeg kom hjem etter at jeg og Andrè var på Peppes og spiste i stad. Så bestemte jeg meg for å sove hjemme i natt, var skikkelig rart og komme hjem. Alle tingene hans lå overalt på rommet mitt, så det var bare å starte å rydde. La alle tskjortene og buksene hans pent inn i skapet igjen, og tok sengetrekk på dyna igjen, han har en utrolig evne til å ta av dynetrekket på dyna i søvne. 

Så her ligger jeg alene da.. rart. Men det er litt deilig å. Tok en lang dusj, lagde faktisk matpakke til i morgen, noe jeg ikke har gjort på over 1 år tror jeg. Brødskiver og yogurt. Så skal jeg komme meg opp og på skolen i morgen. 12 dager til PARIS i dag også. Som jeg gleder meg. 

Godt å ligge her uten sminke og med halvtørt hår. Elsker å sovne sånn. Så var ikke Kamilla i så dårlig humør over å få se mammaen sin heller, så i natt ligger hun trygt i armkroken for å si det sånn. Så blid og fornøyd at det er ikke mulig. Skal ta med kamera på skolen i morgen også.








0 Kommentarer






siste dag hjemme

I dag er det siste fridagen min, våknet klokka syv av et godmorgen nuss og at kjæresten dro på skolen. Så sto jeg opp, dusjet og spiste litt. Nå er jeg godt tilbake og venter på at klokka skal bli tre så typen kommer hjem igjen. Wii. Jeg er skikkelig kjærestepus nå fortiden. 

I går var jeg og kjæresten hos bestefar, og hilste på slekta. Det er første gang han møter onkel Kjetil, men er ikke så rart, for han bor i Spania, men er hjemme en tur nå. Vi har planer om å reise nedover å møte dem, men ja.. det er jo litt vanskelig å vite når vi kan reise. 

I dag skal jeg bare slappe av. 

HVA SKAL DERE?<3



0 Kommentarer






INSTAGRAM


1. Siste skoledag før ferien, slappet godt av i sakkosekker  2. På hyttetur med kjæresten 3. Min kjære bettina  4. Tok et søtt bilde med den lille frøkna mi, kamilla. 
5. Skogstur med kjæresten.  6. Reptilparken i oslo, med slangen Christian. 


1. HAhah, er nå søt.   2. Gammelt bilde, men venterommet på ahus med min kjære.  3. Påskekos med kjæresten.  4. Var da 20 dager til Paris. 
5. Gjorde klar til åpen kveld, ved å drytte lys med gutta.  6. Twitterprofilen. 






0 Kommentarer






mammas svik

Jeg er nettopp ferdig med boka om Alvdal saken som de fleste av dere sikkert har hørt om. Jeg kan ærlig innrømme at det er en av de tøffeste bøkene jeg har lest. Jeg har også lest boken om Christoffer, som heter "Jeg tenker nok du skjønner det sjøl" . Alvdal saken er en stor sak, som det ligger mye mer bak en det som har blitt skrevet i eventuelle avise og på nett. Boken inneholder mye informasjon om både foreldre, stefedre osv som ikke er lagt ut så mye om. Dessuten inneholder også boken om episoder fra punkt til prikke. 

"Jeg har gått på skolen med blått øye og hovne lepper etter grisebank. Halve ansiktet var oppskrapet etter at jeg ble dratt ned trappa etter anklene." 
- Utdrag fra boken. 

Det jeg er mest sjokkert over mens jeg leser er faktisk det at ingen har gjort noe spesielt. Jenta bak boken har blitt kaldt lystløgner gjennom hele oppveksten og uansett hvor mye hun sa ifra var det ingen som trodde på henne om overgrepene. Hvorfor tror ingen på et lite barn? Ingen barn har slik fantasi, spesielt ikke om seksuelle overgrep tenker nå jeg. Jeg ble utrolig skuffet over dagens barnevern etterhvert som jeg leste boka. Hva får dem til å tro på morgen? Jeg håper de sitter der og føler seg dumme, idiotiske og angrer etter at moren satt i retten og bilde på bilde, video på video ble vist av overgrep mot ungene hennes og andre barn, som hun har vært en del av å stå bak. Dette har foregått i hennes hus, bak en mor sine fire vegger. En kvinne som selv har utalt seg om at hun ville ha en unge fram til den var 2-3 år så kunne hun kvitte seg med den, for da husket den ikke overgrepene, en kvinne som har fått barne framstilt som funsjonshemmede for å få mer penger og støtte fra staten. 




 



0 Kommentarer






hits