Profiltekst her!



Arkiv




Kategorier


Siste innlegg

Annonser








oppn det perfekte forhold.

Til deg som alltid er der, til deg som liker meg, til deg som elsker meg, til deg jeg trenger s srt, til min venn og kjreste, til deg rett og slett.

Det finnes ikke, det kan utrolig nok vre feilfritt. De frste mnedene er det akkurat hva det framstilles som, men det kalles nyforelsket. Fr enset jeg ikke at han puster tungt nr vi ser p film, eller alltid skal vinne en diskusjon vi ender opp med ha (som vi skjeldent hadde). Men sommerfuglene forsvinner, feilene blir merkbare, ikke bare for meg, men for han . S kommer det yeblikket man ikke har annet valg enn stille seg selv kan jeg leve med dette, eller skal vi ende det n? Jeg valgte personelig leve med det, jeg kunne jo faktisk leve med det. Jeg kunne drmme meg bort i framtiden vi skulle ha nr ting ble litt for ille for meg.

Jeg er en idiot, jeg er det type menneske som leter etter feil i andre mennesker, jeg ppeker dem ikke alltid, men jeg finner dem uansett. Jeg startet forholdet mitt med lete etter feil, er det for godt til vre sant s er det nok akkurat det. Det tok lang tid fr jeg fant en feil ved kjresten min, ikke fr vi hadde vr ordentlig frste krangel, ikke er han voldelig, ikke er han slem, men han reagerte p en mte jeg ikke ville trodd. Jeg oppfrte meg p en mte han aldri hadde sett meg vre fr. Jeg er slem nr jeg krangler i starten, s grter jeg, mest av sinne og frustrasjon .. men ogs i frykt av at alt vi har blir borte pga. kanskje en liten drittting som hvem film vi skal se.

S bestemte jeg meg; jeg skal lese bker om forhold, hvordan man skal vre og takle ting. Det fungerte ikke, jeg er den jeg er, han er den han er, vi er oss p den mten vi er, og det funker eller s funker det ikke, slik er det. S hvorfor skriver folk slike bker i det heletatt? Alle forhold er forskjellige, alle mennesker lever forskjellige liv, alle har sine tanker og flser.

Solen betyr for mnen det du betyr for meg. Foruten solen kan ikke mnen skinne, og uten deg kan ikke jeg leve.Bli som solen og skinn p meg fordi jeg elsker deg.


I mitt hode er det perfekte forhold kranglene vre, de yeblikkene jeg blir furt og han erter meg, nr vi ligger p hver vr pc i hver vr side av senga og ikke prater p noen timer, eller nr jeg kdder lenge nok til at han tror jeg er seris. Jeg mener vi har et perfekt forhold fordi det er langt ifra perfekt, men det fungerer for oss. Slik som alle andre m finne sin ting, som fungerer for dem. Jeg er heldig, jeg er heldig fordi jeg vet at han hrer p meg, stoler p meg, og trr si imot meg.



2 Kommentarer






Hst i Norge - del godene deres

Som alle har fortstt, har hsten kommet til Norge, alts tykke gensere, skjerf og fine hansker. Har vi ikke gledet oss til dette med sene tekopper og rde flasker med vin. Haha. Uansett, nr kulda kommer er ikke alle like heldige , s dra fram smilene deres, de gode sidene og del hva dere har. Har dere noen tykke gensere dere ikke trenger s vet jeg om fler som gjr det. Vr gavmilde, Frelsesarmeen tar imot det dere har, s vr gode mennesker.

Ha en fin fredag, og nyt hstens vakre syn.



1 Kommentarer






FORDI DET ER SNN DET ER!

?Fordi det er snn det er!?

Tenker jeg for mye p det? Ja sikkert, men det er visse ting i samfunnet som ikke kunne plaget meg mer enn det gjr. Snn som mten vi lever vrt firkantede liv, der noen mennesker seg ut til ha satt normene for hva som er greit og ikke.

Det er altfor mye som ikke burde vrt som det er, men vi kan ikke ta opp alt, kan vi? n ting vi kan ta opp er hvor firkantede vi er nr det kommer til utseende. Xx-small eller xx-large skal det definere oss som mennesker? Jeg mener ikke det. Jeg mener det motsatte. Bltt eller brunt hr? Sier det noe om hvem er jeg som person? Nei det gjr ikke det.

Som servitr mter jeg alle typer mennesker, alle farger, former og stiler. Det er en ting jeg har forsttt ganske fort, uansett utseende er de alle like hyggelige, snille og som oftest like egnet for de samme tingene. Han gutten med bltt hr er like smart og plitelig som han i dressen i andre siden av rommet.

?Som mamma sa, om du dro for ta tatovering, men mannen som skulle tatovere deg har ikke en eneste tatovering selv, og ser forsovet ut som en normal pappa. Ville du ikke reagert p det??

Jo, jeg ville nok reagert p det, fordi jeg lever i den samfunnet jeg gjr. S spr jeg meg selv, hvorfor skal jeg reagere p det? Han normale pappaen kan vre like flink i den jobben som en med hanekam og ansiktet fult av tatoveringer kan vre som advokat eller revisor for eksempel.

S hvorfor dmmer vi hverandre ut i fra utseende? Hvorfor kan ikke vi alle bryte normene? Kan vi ikke leve i en verden hvor utseende, stil og vekt ikke har noenting si nr du sker jobb, leter etter kjreste eller finner deg nye venner?

Vr s snill, la meg ikke vre den eneste som tenker slik. Jeg med min middelmdige klesstil og helt normale frisyre, uten en tatovering eller piercing noe sted. Jeg er like god og har like stor rett til vre her som alle andre. S om jeg i morgen farger hret lilla, s har jeg fortsatt den retten.






0 Kommentarer






Hunden sitt velvre

Hei :) Jeg l p mobilen, rett fr jeg hadde tenkt legge meg. Jeg kom over det lese litt fra FOD sine nyeste oppdateringer, og fikk altformange tanker i hodet som jeg nsker og dele med dere.

1.

Jeg forstr det med sommer, og at det kan vre vanskelig konbonere det med kjledyr og reise bort. Jeg personelig har hund, og har alltid hatt hund, familien har ogs alltid hatt hund. Jeg ser ikke det med ferier som et problem, om ingen har tid til passe dyret ditt finnes det steder du kan sette dem, som et feriehjem feks. Dette er kanskje noe for lommeboken, men tenk dere litt om. Fr du setter hunden din fra deg i skogen s den sulter, eller forlater den ved motorveien, du valgte og skaffe deg et dyr .. burde du ikke tenkt over konsekvensene ved det? Jeg vet at om ingen har tid til passe hunden min, ja da fr jeg ikke reist p ferie da. Det er et valg jeg tok nr jeg skaffet meg hund, s til alle dere hjertelse mennesker der ute som heler tar livet av dyret for reise p ferie i en uke, dere fortjener ikke ha dyr. Om dere skaffet dere dyr fr dere tenkte p dette, s var dere ikke klar for det. OG om dere skylder p barna, sier de maser om ferie: forklar situasjonen. Det har jeg vokst opp med, og jeg har absolutt ikke tatt noe skade av det.

2.

Noe jeg nsker veldig hyt, er at fler tar seg tid til se p omplasseringshunder, det er s mange fine, gode, snille og ikke minst nydelige hunder der ute som trenger et hjem, og str der p randen til bli avlivet fordi for f mennesker gidder la tanken om omplassering streife seg engang. dere som tenker at det bare er dyr man m jobbe mye med til omplassering, nei. Snakk med noen som har omplasseringdyr, som feks meg. Greit, vetdere hva et av de strste problemene kan vre? De blir ekstra glad i dere, redd for bli forlatt igjen, men jeg ser ikke p det som en negativ ting. Leter dere etter en fin familiehund, turkompis eller lekekameraet? Det sitter en hau av dem og venter p at dere skal komme og hente dem. De kommer til elske dere ubetinget, det kan jeg love.

3.

Ikke gi opp uten grunn, det og ha hund fra tid til en annen, det kan vre slitsomt. Jeg personlig har en hund som nekter slutte bjeffe, det kan vre irriterende, og jeg kan bli veldig oppgitt og sint, men jeg gir aldri opp. Vi prver nye teknikker p f henne til slutte, hun bjeffer p alt som kan, og noenganger bare uten grunn. Vel snn er det, hun hadde ikke lrt at det ikke var greit nr hun kom hit som 1ring, og det lar meg sitte igjen med oppgaven om lre henne det. Skal jeg omplassere henne av den grunn? Nei. Dessuten, samlivproblemer? Hunden passer ikke inn? Det kan jeg forst, tilsammen hadde dere tid, men ikke ellers. Okei okei, men en jeg ikke gr p et livsendring, som barn feks. Det er fult mulig og ha baby med hund. Familien min klarte det uten problem, til og med to! Skal jeg gi dere et godt rd? dette gjr at hunden blir en perfekt familiehund, ikke stressende og gjr hverdagen mer slitsom, ikke la barna leke med den. La dem kose, men da skal han sitte frst i starten hvertfall. Nr jeg var yngre hadde vi en god hund, jeg fikk aldri leke med han, men jeg kunne ligge p han, smbarn kunne dra han i rene, stikke hendene i munnen hans, og han klagde ikke, fordi han passet p barna, var aldri agressiv eller volsom, han var som en ekstra hjelp nr mamma trengte slappe av.

S tenk litt, plis. Det er for mange omplasserings plasser som blir tatt for drlige grunner, og det er for mange hunder som sitter og venter p en familie, ta dere litt tid og se p disse fr dere ser p et helt nytt valpekull.



0 Kommentarer






uten ml

Siden jeg har vrt ganske ung har jeg vel vrt utfattelig drlig p flge mlene jeg setter meg selv. Jeg er verdensmester i forvirre meg selv, og ikke finne ut hva jeg selv vil og mener. Gi meg to valg og du ender opp sitte der i timesvis, for jeg klarer aldri bestemme meg for hva som er best.

Fr s var det nok enda mer ille enn det er n, kjresten min har jobbet mye med lre meg tenke selv, og ikke bare flyte og lene meg i skyggen til andre. Skal inrmme at det er nok det jeg mener er mest behagelig. Jeg liker ikke at folk forventer noe av meg, fordi jeg fler at jeg aldri kommer til gjre dem fornyd nok. Selvom jeg alltid har nsket det, s kan jeg ikke gjre alle glade. Det sette seg selv sist i lengden er aldri en god ide. Jeg er veldig flsom og tar nok kanskje til meg alt folk sier om meg. Derfor s liker jeg meg egentlig best alene. Det sitte alene med bkene mine, pcen og klage p alt jeg vet om er vel det jeg kan best. Jeg har jo mine trygghetsmonomenter jeg ogs, som kjresten. Han vet vel hver eneste flse jeg har, og kan lese meg uten at jeg trenger si noe om hvordan jeg fler det der og da. Jeg vet godt at jeg har gode venner som ogs vil hjelpe nr jeg ikke kommer meg fram dit jeg vil, men jeg hater nr folk prver hjelpe, jeg hater prate om ting, fordi jeg hater fle meg til bry. Hvorfor skal mine tanker og flser bry noen andre enn meg selv? De bryr ikke meg engang.

Jeg kan sitte timesvis foran speilet og gnage p meg selv. Du er for tynn. ynene dine er for stor. Se p den nesa. Slutt spis s mye dritt. Se p huden din. Det er ikke rart ingen sier du er pen. Det er ikke rart du aldri blir sett to ganger p. Spis mer da. Tren. Du er for tynn. TYNN. Du er s tynn at du er stygg. Du er for stygg, Therese. S imellom meg og megselv, s er det mye hat kanskje. Hat nok til at sminkespeilet mitt en knust. S mye hat at jeg bruker tonnevis av penger p sminke, og enda fler timer foran speilet. S mye hat at jeg skifter minst 5 ganger ilpet av dagen fordi uansett hva jeg tar p aldri er bra nok. Det kler alle andre og g snn, men ikke meg, sier jeg om og om igjen nr jeg ser meg i speilet.

Det verste er vel nr man skal pynte seg, bli pen, fle seg pen. Det ender somregel opp med at jeg alltid er p nippen til avlyse avtalene og sette meg p sengekanten med alle klrene jeg har utover gulvet, og sitte der fortumlet og sret over at ingenting var pent nok, ikke bra nok. Hvorfor har jeg ikke fine nok ting? Hvorfor sier andre at de vil lne ting av meg? Hvorfor lner de klr av meg? Hvorfor? Hvordan kan de det nr alt som ligger i klesskapet er s forferdelig og stygt. Kanskje fordi det kler alle andre. De er bra nok til g snn, Therese.

Jeg skal bruke et r p trene 5 dager i uken, spise riktig, og vre pen nok. Jeg vil vre pen nok, jeg vil fle meg bra nok. Jeg vil at kjresten min skal komme hjem fra militret og vre sjokkert over hvor pen jeg har blitt. For noe jeg aldri kommer til forst er hvordan han kan si at jeg er pen, ser han noe annet enn det jeg ser i speilet? Ser han noe annet enn hva jeg forestiller meg? Hva ser menneskene rundt meg? Hvis det er snn at jeg er bra nok, hvorfor kan ikke jeg se det?

Innerst inne vet jeg vel at det ikke en min skyld at jeg er tynn, for jeg spiser heletiden. Jeg vet at hadde jeg vrt s ille s hadde jeg vel ikke hatt en s fantastisk kjreste som gjr alt for at jeg skal ha det bra. Jeg vet at jeg aldri hadde blitt kjekket opp, jeg vet at jeg hadde ftt hre det ofte nok. Jeg vet nok at jeg m bare innse det selv, at jeg er ikke s ille som jeg tror, jeg m ikke vre s streng mot meg selv.






0 Kommentarer






nr ble mennesket s egoistisk?!

"You've got the words to change a nation, but you're biting yout tongue. You've spent a lifetime stuck in silence, afraid you'll say something wrong. You've got a heart as loud as lions, so why let your voice be tamed? We're a little different, there's no need to be ashamed. You've got the light to fight the shadows, so stop hiding it away"

Jeg blir s oppgitt, hvorfor m alltid en eller annen tulling dmme det den ikke vet noe om? Nr jeg hrer folk kalle de som feks. ruser seg for tapere s blir jeg alltid sint, og jeg kjenner jeg blir forbanna nok invendig til klikke helt. Hvorfor er vi s trangsynte? Hvorfor kan vi ikke forst at det som oftest ligger mer bak? Ja, greit, gjr du ting fordi det er kult, s er du en taper.. men de fleste kom et sted fordi det ligger et problem bak. Tro meg, har du store nok problemer sker du alt for kunne glemme disse problemene, og endags pause er godt nok.
Kanskje noen lever et litt skrere liv, et liv som ikke er helt godkjent av samfunnet. Det er ikka bare, bare vre p bunn, det er heller ikke lettere ha et samfunn p nakken som dmmer en hver bevegelse du gjr. Jeg snakker om generelle ting, rus, kutting, alkoholmisbruk osv.. Det er snn det har blitt, og det blir aldeles ikke bedre av at alle skal sette en finger p hva de gjr. Mennesker gjr feil, vi gjr tusen feil i lpet av livet, kanskje millioner. S om du er s perfekt og feilfri selv.. vis dem hvordan de skal lse alle problemene da? Jeg sier ikke at lsningene p problemene ligger i bunnen av flaska, men lsningen p alt finnes heller ikke i sjelsordene og tankene du har om de som ikke har det s bra med seg selv.
S nr du ser dem, hva fr seg til tenke jvla taper eller noe lignende? Hvorfor er det s mange mennesker som ikke klarer tenke, hva skjedde med deg da lillevenn? Hva gjorde livet deg galt? Ikke alle har det like lett, jeg personelig har et bra liv, gode foreldre og venner for ikke glemme en fantastisk kjreste, likevell klarer ikke jeg lukke ynene, sette skylapper p og glemme alle menneskene som finnes. Om jeg ser en narkoman p gaten, s kanskje jeg ikke gir dem penger, men dere skal vite at jeg nok av ganger har gtt og kjpt mat til dem. Se dere litt i speilet, ingen er perfekte, og vi har nok av tid og somregel penger til hjelpe de litt mindre heldige. De trenger kanskje en sette seg ned snakke med som ikke dmmer dem, eller noe slikt. Hva er det vi driver med? Hva gir oss rettighet til dmme mennesker vi vet lite om? Jeg vet ikke om dette bare er i hodet mitt dette er et stort problem, men serist.. til alle dere som gir faen, og gr rett fordi, tenker taper osv.. tenk litt. Hva om det hadde vrt deg? Skulle jeg gtt rett forbi deg? Hadde du blitt bedre om jeg trykket deg lenger ned nr du nesten var p bnn fra fr? Kanskje ikke.
"I'll never stop, helping to pull you through. Whatever it takes I get what you need. When you're taking steps, but need to go faster.. we can speed trough streets so the shadows can't catch you."





3 Kommentarer






overvektige barn

Jeg har ikke barn, og jeg har aldri vrt overvektig selv, men jeg undervektig, og har en BMI som er mye lavere enn den burde. Folk har forskjellige meninger om dette, men jeg skal skrive hva jeg mener, ikke om overvektige barn, men om foreldre men overvektige barn.

Jeg har et utrolig godt forhold til min egen mor, vi snakker om alt og jeg har ingenting jeg trenger holde skjult for henne. Ikke fordi jeg ikke gjr gale ting, eller fordi jeg ikke fr kjeft, men fordi en pen og rlig dialog er viktig for ha et fint forhold mener bde jeg og hun, og det kan jeg rlig si at funker. Mamma har alltid sagt at jeg ikke skal fokusere p hva som str p vekta, men heller p hvordan jeg ser ut.

S nr du ser at barnet ditt begynner legge p seg, hvorfor fortsetter du snn? Jeg mener ikke at det er barna som er problemet, jeg mener at det er foreldrene. Nr jeg var liten var godteri og brus bare p lrdager. Jeg fikk lov drikke et glass sjokolademelk p i helgen, og jeg fikk ikke lov sitte inne hele dagen. Uansett vr og forhold mtte jeg vre ute minst i en time. Kanskje det ikke alltid var like mye gjre, men jeg fikk vre ute en times tid. Mamma og Pappa har alltid stttet opp alle ideretter jeg har hatt lyst prve, men jeg er ikke et menneske som liker sport, jeg liker trene p egenhnd, s jeg endte opp p teater.

S over til det temaet jeg vil prate ordentlig om, det er hvordan kan dere la barna deres bli overvektige? Jeg skulle nske mamma og pappa aldri hadde brus i huset, for det er noe man fr hekta p. Alle ungdommer og barn vil selvflgelig ha et glass cola enn et glass vann. Og hva gjr dette med kroppen? Intet godt ihvertfall. Min egen mor har aldri likt fisk, hun hater det s hun m faktisk g ut av huset nr vi spiser det, men likevell har hun alltid vrt nye p at jeg skal spise det.

Jeg sier ikke kutt ut sukker, jeg sier spis variert, pass p at ungen din er i mye aktivitet, ute lper og leker. Jeg vet om barn som sitter inne foran xboxen sin hele dagen, ogs lurer jeg p hvorfor fr de lov til det? Jeg vet om de som fr med litt chips p siden av matpakka, hvafaen? Jeg er lei av voksene som ikke tenker p hva barna spiser. Jeg gr en linje der jeg m studere og sette meg nye inn i kost og livsstilsykdommer. Det skal ikke s mye til for at barn skal f diabetes, og tallene p hvor unge folk med diabetes 2 er blir bare lavere og lavere. Har du lyst at snnen din p 5 r skal f pvist en livsstilsykdom fordi du alltid lot han spise det han ville? S jeg mener at IKKE alle foreldre, fordi jeg mener ikke at alle dagens foreldre er snn, men noen foreldre burde tenkte p hva de frer opp ungen sin p, fordi det er ikke ungen sin skyld at de blir overvektige, det er deres. Dere bestemmer kostholdet, dere bestemmer hva som ligger i kjleskapet.

G foran som et godt forbilde, spis variert og sunn mat, tren en gang i blandt og ta vare p dere selv. Usunt kosthold pvirker ikke bare kroppen invendig, men ogs p andre mter. Man fr feks, mer kviser i ungdomsstiden. Det styrker ikke selvtilliten med tre, fire valker og 40 kviser i ansiktet. Spesielt ikke som tenring, fordi vi er turbulente og usikre p oss selv fra fr av. Senest i dag hrte jeg om en gutt som ble sendt p en camp for litt strre barn, da han gikk i 6 klasse, og han ble kret til den strste 6 klassingen. Hvordan tror du det fles? Du er den feiteste kidden av alle 6 klassingene, du er til og med feitere enn noen av de som er eldre enn deg alts! HAAHAH Hvordan tror dere det er? Vil dere at barnet dere skal ha det snn?

S JEG MENER DET, DERE HAR ANSVARET FOR AT BARNET DERES SKAL F I SEG RIKTG MAT. SETT DERE NYE INN I LIVSSTILSYKDOMMER OG KOSTHOLD. FORDI DA LRER DERE KANSKJE AT DET KUTTE UT SUKKER OG STSAKER ER RIKTIG, MEN DET TENKE OVER HVA DERE SPISER DERIMOT HAR NOE SI.







0 Kommentarer






FOD - og adopsjon av hund.

Noe som plager meg er at det er fult av hunder og katter som trenger et hjem, hunder som str klare til omplassering som bare str og venter p at bli elsket og tatt vare p. Hvorfor avler dere opp s jvlig mange valper nr det kanskje str en 2 r gammel kjempefin hund og venter p en familie? Hvorfor henter dere ikke den i steden? Jeg stttet alle slike saker med hele mitt hjerte.

Jeg personlig har en omplasseringhund, og det er ikke den frste som har bodd i huset vrt. Jeg angrer ikke et sekund p at jeg skaffet meg Kamilla isteden for en liten st valp. Jeg anbefaler alle som har lyst p hund til kjekke opp medhttp://www.fod.no/frst, eller andre omplassering steder. Det ligger ogs mange hunder p finn.no som virkelig trenger et hjem. Hvorfor kan dere ikke hente en frisk og fin hund derfra i steden? HVorfor m dere ha en valp fra et nytt kull, for det er valper klare for omplassering ogs. Og tro meg, dere blir like glad i den hunden dere hentet p FOD som den dere henter hos oppdretteren.

Fod har somregel opptil 20-30 hunder klare p kennelen som trenger et nytt hjem. De motar hunder i alle strrelser, og en stor spredning i alder. De har bde tisper og hannhunder. Mange av hundene havner der p grunn av skilsmisse, flytting eller allergi og lite gjennomtenkte hundekjp. De mottar ogs hunder fra politiet som de har plukket opp og ikke har klart finne eieren til. De overtar ogs hunder gjennom mattilsynet, dette kan vre hunder som ikke har hatt det spesielt bra hjemme.

Fod er nye p hvem som fr dyrene, og du m igjennom 4 steg for f hunden- Frst og fremst m du Fylle ut sknadspapirer og inn for en samtale, du m planlegge et tidspunkt for ditt frste besk. Du m en samtale med en av de som jobber der om sknaden din, og dine planer for ditt framtige hundehold. De danner seg derfra en mening om du er et bra hjem for hunden. Andre skritt er bli kjent for hunden. De vil ta introduesere deg for noen hunder de mener vil passe inn hos deg. De mener det er viktig bli kjent med hunden fr den fr vre med deg hjem. Det varierer litt fra hund til hund hvor mange mter og hvor lang tid dere trenger sammen. Tredje skritt er en prve periode, om de fler at du og hunden passer sammen, s kan du ta med hunden hjem p en prveperiode. Dette er for at du skal p se om hunden klarer tilpasse seg sitt nye hjem. Du m n vre helt sikker p om du vil ha hunden og at du er i stand til ta vare p den i flere r. Du m skrive under p en avtale om vilkr for prveperioden og betale er depositum. Fjerde skritt er, dersom du bestemmer deg for beholde hunden etter prveperiodene s m du skrive under en kontrakt om adopsjon.

Dette hres kanskje ut som mye arbeid, men jeg mener det er bedre kunne prve hunden litt fr du er sikker p at du skal ha den. Og tenk deg, denne hunden hadde en kanskje en familie den var glad i.. men pga feks. allergi blir den plassert p en omplassering grd.. der den str dag inn og dag ut venter p en som kan komme og gi den et hjem.. vil ikke du vre denne personen?

Her er noen av hundene som ligger ute for adopsjon for yeblikket :http://www.fod.no/?page_id=124VRSSNILL tenk over det adoptere en hund ihvertfall, og sttt fod, og andre omplasserings steder. Lurer dere p noe ang hvordan det er ha en omplasseringhund s er det bare og sprre. Jeg personlig adopterte kamilla (hunden min) for snart fire r siden, og hun er fem den dag i dag. Fire r med hunden viser mye om hvordan det er og omplassere en hund.

Frst og fremst vil jeg si det at det er stor sannsynlighet at hunden blir litt ekstra knyttet til deg fordi den trossalt har blitt forlatt fr.. noe min hund er, og jeg har erfart at mange andre omplasseringhunder ogs er. Det er ikke en ulempe, tro meg. Sprr i vei, og sttt gjerne FOD.


Dette er da lillejenta mi, Kamilla.




0 Kommentarer






for tynn?

For tynn, for feit, for store hofter, for liten rumpe, puppene dine er ikke bra nok, magen din er ikke flat nok. N m folk slutte.

Jeg vet jeg er tynn, jeg kan si det med engang. Jeg vet jeg er UTROLIG tynn. Jeg ser kanskje ikke ut som om jeg spiser i dine yne, men det fr vre ditt problem. Jeg trener ikke, jeg spiser drittmat, jeg spiser det jeg skal ha i meg i lpet av en dag. Kanskje jeg skipper frokost, men jeg spiser for 4 mens jeg er p skolen. S skal du si til meg at jeg m legge p meg? Det gr ikke. Jeg kan ikke legge p meg. Skal du sprre meg om jeg har hatt en spiseforstyrrelse? Er du klar over hva det gjr med selvtilliten til et menneske?

Om du sprr meg om det, kommer jeg til g se meg i speilet hver dag de nrmeste dagene med trer i ynene og se p meg selv som et beinrangel, men sier du ikke noe s tar jeg kroppen min for det den er, jeg lever med den og tenker at s lenge jeg ikke er syk s gr det bra. Jeg elsker kroppen min, ikke fordi jeg er tynn, men fordi jeg har lrt meg selv like den. Jeg blir kvalm av dere som sitter sier at det ikke vre tynt er stygt. Jaha, skal jeg sitte si at noen kilo ekstra er stygt? Jeg kan rett og slett ikke noe for det at jeg er tynn, jeg har hy forbrenning. Dere kan se p meg som usakelig som skriver dette, men jeg er veldig lei av all denne kroppsfiksjonen.

Folk ser ut som de gjr, tynne, feite eller midt i mellom. La dem se ut som de vil, snakk heller om at man skal bli glad i den man er. Nyte den man er.






0 Kommentarer






HJERTELST!

Ja, for meg er det hjertelst. Det g kjpte seg en pelskpe for meg helt forferdelig. Jeg har aldri i hele mitt liv kjpt noe laget av ekte pels, eller med ekte pels p. Moren min, faren min, eller noen i familien min kjper ikke ting til meg av pels, heller ikke til seg selv. Fake pels, yes! Ekte, ikke faen.



S ja, du som lager pelskper, du som dreper dyr for lage klr, du ja. Nr mistet du medflsen din? Nr ble du s kald og hjertels? Hva fikk deg til ta livet av noe s uskyldig og forsvarslst frste gang? Beit ikke samvittigheten fast i deg? Var du ikke lei deg etterp, eller fikk vondt inne i deg? Hva fikk deg til gjre det igjen? Var det pengene? Klrene? Eller rett og slett ha makt over n s lite og uskyldig?

Jeg vet ikke hva som gr igjennom hodet til et menneske nr dette skjer. Jeg har ikke en villeste ide, og jeg kunne ikke tenke meg det heller. Selv har jeg to hunder, eller mamma har n og jeg har n. Kamilla heter pelsballen min, og ja hun er en pelsball. Hun har den fineste pelsen jeg har sett, og den er svart, god, og helt fantastisk varm. Ville du sett p den som noe du kunne lagd klr av? Ikke jeg. Jeg kunne aldri tenke meg lage en kpe ut av hunden min, og hvis ikke du kunne det heller.. s hvorfor har du p deg en kpe da? Hvorfor lot du noen andre ta livet av et dyr, for s bruke dyret som "mote" etterp? Jeg kunne spyttet p mennesker som gr i ekte pels. Jeg ser p det som hjertelst. Det er umenneskelig.

Kan du ikke g i din egen hud i steden?! Dette er et sprsml jeg stiller meg selv ofte. Hvorfor ikke en olajakke, eller noe slikt? Hvorfor akkurat pels? Hva gjorde at pels ble s godt likt?!

Hvis du kjper pels, s kjper du lidelse! sier dyreverner Siri Martinsen.

Siri Martinsen er en kvinne jeg ser opp til, hun jobber mye imot pelsindustrien.

- Kritikere mener at dyrevernere bryr seg mer om dyr enn mennesker?

- Det er en dry pstand. Hvis du ikke bryr deg om dyr, hvordan kan du da bry deg om dine medmennesker, parerer Martinsen.

S still deg selv det sprsmlet. Nr du ser noe med pels i en butikk, tenk p det stakkars dyret det var. Tenk p den ulven som kanskje hadde en liten unge som gikk lette etter mammaen sin i skogen mens noen hadde fanget henne. Mens hun l p en benk der hun kanskje ble skalpert levende, og lide mer enn du kunne tenke deg, s gikk denne ungen hennes rundt, utsatt for mange farer, alene, redd, suten. Nr moren til slutt dde av smertene, tok det ikke mange timene fr babyen hennes dde heller. Denne lille ungen hennes dde kanskje av sult, frykt eller rett og slett kulde. Kanskje den ble tatt av et annet dyr. La tankene g noen ganger igjennom hodet ditt, er denne pelskpen verdt det da? Er det bra nok for deg? NEI, dyret som henger der p veggen er for verdifult for meg. Jeg kunne ikke tatt det p meg, fordi dette dyret fortjener ikke bli framstilt p denne mten. Dyret skulle ftt levd sin egen gang. Om kanskje alle til slutt kan tenke snn, s minsker salget av pels, og da minsker drap av uskyldige dyr.

Har du medflelse? Bryr du deg? Eller .. er du hjertels?



0 Kommentarer






uutholdelig

Det startet p ungdomsskolen, jeg sluttet bry meg, jeg byttet ut alle vennene mine, skulket, var bare frekk og irritert p alle som prvde hjelpe eller fortelle meg hva jeg skulle gjre. Utrolig at jeg i det heletatt gikk ut av ungdomsskolen med karakterer mener n jeg, og hadde jeg vrt lreren min hadde jeg ant. klappa til meg. Jeg var jo s hpls, og frekk. Jeg husker s mye jeg har sagt og gjort mot lrerene mine. De viste hvor de fant meg, p rykehjrnet bak hallen. Der sto jeg med alle vennene mine, de vennene jeg har null kontakt med i dag. Jeg snakker med en av de, men hun er og blir min beste venn. Snakker jo selvflgelig med noen av dem med jevne mellomrom, med det er ingen av de jeg mter uten om min kjre Stine.

P vgs, var jeg like ille frste ret. Jeg hadde ikke peiling p hvor jeg ville i livet, og heller ikke hvor jeg skulle gjre av meg. Det endte med at jeg flyttet til Jessheim en periode, men flyttet etterhvert hjem til Mamma og Pappa igjen. Jeg trives godt hjemme, jeg liker at de setter krav til meg. S begynte jeg p skolen igjen etter sommeren, etter en hel sommer med Andr. Andr har alltdi vrt streng p at jeg skal gjre det jeg er pliktig til, mte opp p skolen og bli noe jeg . Han ringte meg somregel hvert friminutt de frste skoledagene mine for gi meg en liten peptalk p hvorfor jeg ikke burde skulke og hva jeg kan bli om jeg prver. De ld somregel snn: du er smartere og har s mye potensiale jentami, om du bare vil og gidder. Vis meg hva du kan n! Dette er setningen jeg hadde hrt for mye, men fra han var den vell annerledes, for jeg har ikke skulket siden, og jeg har oppndd s mye, jeg har ftt lrlingsplass p et av oslo sine beste steder ant. Og jeg har s lite fravr og har ikke blitt nedsatt i enten orden eller oppfrsel, noe jeg ikke har blitt hvert r siden jeg begynte p ungdomsskolen. Jeg gruer meg likevel like mye hver gang de sender ut midtterminskarakterer. Jeg gr og venter p dem i posten hver eneste dag! De har blitt sendt ut i dag, og for meg er det s ille .. jeg er like redd for dem enda. Jeg vet de er greie, men de skremmer meg s mye faktisk. Jeg har nesten angst for se p karakterene mine. Jeg hater det.

Men jeg kan si at jeg er stolt av meg selv! Og til dere som skulker skolen n, og gir faen .. dere aner ikke hvor dumt det er. Dere har sikkert hrt det tusen ganger, men jeg har mtte jobbe dobbelt s hardt som de andre jeg gr med for f greie karakterer, fordi jeg har mista s mye p skolen. Nr jeg skte lrlingsplass og mtte legge fram gamle attester med fravret mitt p var jeg direkte flau og irritert p meg selv. Vil dere noe i livet, m dere jobbe for det. Jeg mtte jobbe for f den drmmen av en kjreste jeg har i dag, og det mtte han ! Jeg mtte jobbe til jeg nesten traff veggen for f en lrlingsplass, og jeg har jobbet kveld p kveld p kveld sammen linja mi, p 30 stykker, for at vi alle skal f rd til resie til Paris sammen n den 14. April. S hardt arbeid lnner seg.. Husk det.






0 Kommentarer






mammas svik

Jeg er nettopp ferdig med boka om Alvdal saken som de fleste av dere sikkert har hrt om. Jeg kan rlig innrmme at det er en av de tffeste bkene jeg har lest. Jeg har ogs lest boken om Christoffer, som heter "Jeg tenker nok du skjnner det sjl" . Alvdal saken er en stor sak, som det ligger mye mer bak en det som har blitt skrevet i eventuelle avise og p nett. Boken inneholder mye informasjon om bde foreldre, stefedre osv som ikke er lagt ut s mye om. Dessuten inneholder ogs boken om episoder fra punkt til prikke.

"Jeg har gtt p skolen med bltt ye og hovne lepper etter grisebank. Halve ansiktet var oppskrapet etter at jeg ble dratt ned trappa etter anklene."
- Utdrag fra boken.

Det jeg er mest sjokkert over mens jeg leser er faktisk det at ingen har gjort noe spesielt. Jenta bak boken har blitt kaldt lystlgner gjennom hele oppveksten og uansett hvor mye hun sa ifra var det ingen som trodde p henne om overgrepene. Hvorfor tror ingen p et lite barn? Ingen barn har slik fantasi, spesielt ikke om seksuelle overgrep tenker n jeg. Jeg ble utrolig skuffet over dagens barnevern etterhvert som jeg leste boka. Hva fr dem til tro p morgen? Jeg hper de sitter der og fler seg dumme, idiotiske og angrer etter at moren satt i retten og bilde p bilde, video p video ble vist av overgrep mot ungene hennes og andre barn, som hun har vrt en del av st bak. Dette har foregtt i hennes hus, bak en mor sine fire vegger. En kvinne som selv har utalt seg om at hun ville ha en unge fram til den var 2-3 r s kunne hun kvitte seg med den, for da husket den ikke overgrepene, en kvinne som har ftt barne framstilt som funsjonshemmede for f mer penger og sttte fra staten.






0 Kommentarer






et lite barn sin stemme

Det verste jeg leser om er barn som ikke har det som de skal, mange ganger har jeg sagt at til foreldrene mine at de er verdens verste foreldre nr jeg er sint, men s vokser man opp, og ser hva det er. Jeg hper at jeg ikke er den eneste som setter s mye tanker inn i dette.

Barnemisshandling er noe av det verste jeg vet om, og setter det hyt. Om et barn ikke har det bra, s er det som skjrer s dypt i hjerterota for meg. Jeg har nettopp lest ut boka om Christoffer, som heter "Jeg tror nok du skjnner det sjl" som jeg mtte grte meg igjennom. Hvordan kan et voksent menneske g p et lite barn med psykisk eller fysisk vold? Et lite barn, forsvarslst barn.

Hvordan kan et voksent menneske ta vekk drmmene, det lekene smilet og det lille som skal til for glede et barn? Vet dere hva jeg syns er enda verre? Det er de menneskene som mistenker eller vet at noe skjer uten gjre noe med det. Jeg er ogs skuffet over barnevernet i Norge, som har latt s mange saker glippe ut av hendene sine. Jeg har sett/snakket med/kjent mennesker som har ftt det verre gjennom barnevernet. Jeg har ogs mtt voksene som gjr alt for barnet sitt, og prver gjre det best mulig for den, men barnevernet nekter hjelpe til.

Jeg har ogs venninner som har ftt barn, og som barnevernet har bare antatt at de ikke kan passe p s de prver ta det fra dem. Hvorfor skal dem kunne ha rettigheter til kunne ta et barn fra en nybakt mor, kunn fordi de tror hun ikke kommer til klare passe p det?

Hvis du delegger drmmene til et barn, eller hpet, s delegger du framtiden til barnet. Jeg hper jeg ikke er den eneste som ser denne problemstillingen, jeg hper at folk kan begynner se litt rundt seg, ikke bare fokuserer p seg selv. Jeg hper at noen fler en meg hper at vi kan lytte til barna, og ikke la et barn bre vekten og smerten alene. Ting er ikke bedre om ingen vet om dem, ting burde bli satt mer fram, vi burde lre barna at det er ingen skade i si ifra om noe er galt. Det er ingen skade sende gjre noe med mistanken sin heller, og man skal aldri vre redd for prve hjelpe.






0 Kommentarer






hits