Profiltekst her!



Arkiv




Kategorier


Siste innlegg

Annonser








Minner for livet?

Jeg sitter her, og prver huske alt det jeg bare har lagt bak meg og glemt.

Jeg husker at som barn s sa jeg alltid at jeg skulle bli Advokat, jeg skulle bli som pappaen min. Det var helt fram til jeg begynte drite i skole og helt til jeg og pappa mista det bndet vi hadde. Vi kom vell egentlig ikke overens p flere r, fr vi til slutt fant tilbake til hvem vi var. S sitter jeg her og tenker p, hvor ble det av den drmmen? Det drmmen om bli rik, ha et stort hus, og kunne velge hva jeg vil ha.
Jeg slutta g p skolen, jeg satt heller hjemme selvom jeg visste jeg trengte en utdanning, det tok s lang tid fr jeg inns det og begynnte mte opp igjen.

S tenker jeg tilbake p frste festen, den perioden vi gjemte flaskene i sokker og fordelte dem mellom venninnene. Hvor ble det av den tiden egentlig? Den tiden vi mtte ringe halve verden for f noen til kjpe drikke for oss, drikke som var 4 rusbrus hver. Det gikk s fort, plutselig mista alle kontakt. Det dra p fest var ikke s bigdeal mer, fordi n er det jo lov.

S er det de minnene fra gamle forhold, frste gang man sa man elsket noen, eller frste kysset. Haha. Jeg kan helt rlig inrmme at jeg visste ikke hva elske var engang frste jeg sa det. Plutselig skulle forhold bli serise, det var viktig ta det siste skrittet, fordi alle andre gjorde det jo! S tenker man tilbake p nr man var 10 r, da vi lekte ntt sannhet eller prosent, sex, alkohol og dop var ikke et samtaleemne, om noe skjedde var det bare g hjem til mamma s ordnet hun alt. Kjrlighetssorg varte i 1 dag, s plutselig hadde man en ny kjreste. De fleste forholdene varte i 1 mnd maks i gjenngjeld for det n. Jeg vet at om jeg blir singel n, tar det nok mye mer enn en dag fr jeg kommer meg over Andr. 1 mnd gr s fort at den rekker man ikke tenke over engang, 1 r gr s fort at det gjr vondt. Det fles ut som om jeg nettopp gikk ut av ungdommsskolen, s er det snakk om uker fr jeg skal ut i arbeidslivet og m klare meg 100% selv. Det er jo bare noen r siden jeg mtte opp p skolen for frste gang jo!

Jeg skulle virkelig nske at nr ting ble vanskelig n, at jeg kunne lpt til mamma. N kan mamma gi meg rd, men hun kan ikke fikse alt. Hun kan ikke passe p hva jeg gjr, hun kan ikke gi meg husarrest fordi jeg kommer hjem en time forseint.. fordi innetider er rett og slett et helt fjernt tema.

Tiden gr s alt for fort, alt vi skulle gjre, alle planene, barndommsvennene du ser en gang i ret, alle flytter hvert til sitt, alle har hver sin jobb.
Jeg ser hva de voksene mente med at barndommen gr fort.. Det jeg husker mest er nr bestefaren min sa at jeg mtte finne p mest mulig, at jeg mtte ta nytte av hvert sekund gjennom barndommen fordi jeg kom til huske den hele livet, selvom det er noen f r av livet det er snakk om. S nr jeg ser tilbake p alt det rampete, og det jeg kanskje ikke skulle gjort s angrer jeg ikke. For det var ufattelig morsomt, det er gode minner.









  




Navn:

E-mail:
        
Blogg:
        
Kommentar:



hits