En av de tingene jeg har mest av, er vel selvironi, det er noejeg alltid har hatt. Det er min måte å snu negativt til positivt. Litt sånn ååå, føler meg så stygg i dag, får mobbe meg selv litt. Jeg blir ikke lei meg av selvironi, jeg mener at det er viktig å ha. En av grunnene til at jeg har klart meg så bra, er vel selvironi. Kunsten i å kunne hakke på dine egne feil før andre gjør det har vell gjort så jeg takler ting bedre. For jeg bryr meg jo ikke om noen peker ut feilene mine om jeg allerede har gjort narr av dem selv? 

Du vet hvis folk prøver å dytte deg ned, så får de jo på en måte ikke gjort det hvis du kommer dem i forskjøpet, og du vet selv hva du tåler og hvor langt du kan gå med deg selv. Snu det negative til noe positivt. 

Twitter er mitt sted å gjøre dette, le av meg selv, gjøre mine negative dager til noe jeg selv kan sitte å se tilbake å le av. Også har jeg en kjæreste som elsker å mobbe meg, men ikke på en dårlig måte. Han drar den aldri for langt, han drar den dit jeg selv har dratt den. Så jeg mener det, det er vitkig å ha selvironi folkens, om noen ler av dere, le med dem. 

Jeg personlig tar meg ikke nær av mye, jeg gjorde. Jeg kunne gå på do å gråte av en liten kommentar, og det kan jeg den dag i dag også hvis jeg har en vanskelig dag. De har jeg ikke så ofte mer, men inblandt. Fra å gå fra sånne dager hver dag, til nesten aldri er så utrolig bra. 

Så bruk selvironi folkens, det er nok det beste rådet jeg har.