Profiltekst her!



Arkiv




Kategorier


Siste innlegg

Annonser








uutholdelig

Det startet p ungdomsskolen, jeg sluttet bry meg, jeg byttet ut alle vennene mine, skulket, var bare frekk og irritert p alle som prvde hjelpe eller fortelle meg hva jeg skulle gjre. Utrolig at jeg i det heletatt gikk ut av ungdomsskolen med karakterer mener n jeg, og hadde jeg vrt lreren min hadde jeg ant. klappa til meg. Jeg var jo s hpls, og frekk. Jeg husker s mye jeg har sagt og gjort mot lrerene mine. De viste hvor de fant meg, p rykehjrnet bak hallen. Der sto jeg med alle vennene mine, de vennene jeg har null kontakt med i dag. Jeg snakker med en av de, men hun er og blir min beste venn. Snakker jo selvflgelig med noen av dem med jevne mellomrom, med det er ingen av de jeg mter uten om min kjre Stine.

P vgs, var jeg like ille frste ret. Jeg hadde ikke peiling p hvor jeg ville i livet, og heller ikke hvor jeg skulle gjre av meg. Det endte med at jeg flyttet til Jessheim en periode, men flyttet etterhvert hjem til Mamma og Pappa igjen. Jeg trives godt hjemme, jeg liker at de setter krav til meg. S begynte jeg p skolen igjen etter sommeren, etter en hel sommer med Andr. Andr har alltdi vrt streng p at jeg skal gjre det jeg er pliktig til, mte opp p skolen og bli noe jeg . Han ringte meg somregel hvert friminutt de frste skoledagene mine for gi meg en liten peptalk p hvorfor jeg ikke burde skulke og hva jeg kan bli om jeg prver. De ld somregel snn: du er smartere og har s mye potensiale jentami, om du bare vil og gidder. Vis meg hva du kan n! Dette er setningen jeg hadde hrt for mye, men fra han var den vell annerledes, for jeg har ikke skulket siden, og jeg har oppndd s mye, jeg har ftt lrlingsplass p et av oslo sine beste steder ant. Og jeg har s lite fravr og har ikke blitt nedsatt i enten orden eller oppfrsel, noe jeg ikke har blitt hvert r siden jeg begynte p ungdomsskolen. Jeg gruer meg likevel like mye hver gang de sender ut midtterminskarakterer. Jeg gr og venter p dem i posten hver eneste dag! De har blitt sendt ut i dag, og for meg er det s ille .. jeg er like redd for dem enda. Jeg vet de er greie, men de skremmer meg s mye faktisk. Jeg har nesten angst for se p karakterene mine. Jeg hater det.

Men jeg kan si at jeg er stolt av meg selv! Og til dere som skulker skolen n, og gir faen .. dere aner ikke hvor dumt det er. Dere har sikkert hrt det tusen ganger, men jeg har mtte jobbe dobbelt s hardt som de andre jeg gr med for f greie karakterer, fordi jeg har mista s mye p skolen. Nr jeg skte lrlingsplass og mtte legge fram gamle attester med fravret mitt p var jeg direkte flau og irritert p meg selv. Vil dere noe i livet, m dere jobbe for det. Jeg mtte jobbe for f den drmmen av en kjreste jeg har i dag, og det mtte han ! Jeg mtte jobbe til jeg nesten traff veggen for f en lrlingsplass, og jeg har jobbet kveld p kveld p kveld sammen linja mi, p 30 stykker, for at vi alle skal f rd til resie til Paris sammen n den 14. April. S hardt arbeid lnner seg.. Husk det.









  




Navn:

E-mail:
        
Blogg:
        
Kommentar:



hits